|
Redaksjonskomité:
Alf M. Kristensen, HMS Magnus AS, e-post: hms.magnus@c2i.net
Tore Kofstad, SRG, e-post: kofstad@returgass.no
|
FOKUsering
blir kun nettavis
Dette er siste utgave av FOKUsering i papirutgave. De første
utgavene av FOKUsering ble gitt ut allerede fra starten av foreningen
i 1992. Disse var trykket i A4 format. Dette var et uhåndterlig
format som var kostbart å distribuere. Et lyst hode foreslo
da å skrive avisen på 4 sider og forminske disse
slik at vi fikk en 4-sidig folder som gikk i en A5 konvolutt.
Vi har gjennom årene fått mange lovord om FOKUsering
– spesielt i fra kuldemontørene. Denne folderen passet
i brystlommen på kjeledressen og inneholdt akkurat så
mye stoff som de hadde tid til å lese. Hverdagen er nok
likedan for flere av oss uten at vi innrømmer det. Vi
takker likevel kuldemontørene for at de har vært
med å gjøre FOKU og FOKUsering kjent.
Men utviklingen står ikke stille. I dag er det vanlig å
ta datamaskinen med seg og gjennom den kan man hente det man
har bruk for. Samtidig blir det også dyrere å distribuere
papirpost. Vi må følge med utviklingen og bruke
de muligheter som finnes. Fra neste nummer av FOKUsering er det
2 muligheter til å få tak i avisen; Den ene muligheten
er å gå inn på FOKU sine hjemmesider www.foku.org.
Den andre er å oppgi e-postadressen til oss slik at FOKU
kan sende ut nyhetsbrevet per e-post. Vi håper at vi på
denne måten kan nå enda flere lesere og at vi fortsatt
vil få tilbakemeldinger på det som skrives.
Karbondioksid CO2
Karbondioksid CO2 er den klimagassen som det er mest av på
jorden. Den dannes ved forbrenning. Med økende aktivitet
på jorden øker utslippene av CO2 og det globale
klimaet forandres. HFK-gassene, som er de syntetiske kuldemedier
som nå er tilgjengelig, har drivhuseffekt-faktorer som
kan være flere tusen ganger høyere enn CO2. Det
er derfor et godt miljøtiltak å bygge kuldeanlegg
med CO2 som kuldemedium. Rent kuldeteknisk er CO2 et utmerket
kuldemedium når anleggene dimensjoneres og bygges for CO2.
Vi vil nok i en overgangsperiode oppleve at noen av de erfaringer
en har tilegnet seg fra syntetiske kuldemedier, ikke alltid gjelder
for CO2 kuldeanlegg. Det er viktig å få gjort brukerne
oppmerksom på dette.
I den grad vi kommer over slike forhold kan FOKUsering være
behjelpelig med å gjøre dette kjent for kuldebrukerne.
Kuldebrukerne er avhengig av at kuldekjeden fungerer i alle ledd.
Svikter det i et ledd går det utover hele kjeden.
I denne utgaven tar vi for oss varmegjenvinning fra kuldeanlegg.
Her vil det sikkert være mange erfaringer som kan deles
med andre.
Dagligvarehandelen er
ledende på naturlige kuldemedier
Allerede i perioden før århundreskiftet ble det
satt i gang et prosjekt der en skulle bygge et kuldeanlegg for
dagligvarehandelen hvor man bare benyttet naturlige kuldemedier.
Coop Øst og Norild AS inngikk i 1993 et Industrielt Forsknings-
og Utviklingsprosjekt finansiert av Innovasjon Norge (SND) og
NVE i samarbeid med Veritas og NTNU/Sintef.
Dr.ing. Sæbjørn Røsvik fra Veritas, Hans
Olsen fra Coop Øst, dr.ing. Geir Eggen fra SINTEF og siv.ing.
Knut Bakken fra Norild gjennomførte prosjektet med bl.a.
oppbygning av prototypeanlegg og laboratorietesting ved Norild
AS. Som naturlige kuldemedier benyttet man CO2 i kaskade med
ammoniakk. Fryseanlegget med CO2 som kuldemedium benyttet mediet
direkte i varmevekslerne i fryseutstyret, mens ammoniakkanlegget
benyttet isvann til å overføre kuldeytelsen. Varmen
fra ammoniakkanlegget ble avgitt til en tørrkjølerkrets.
Det første anlegget for en butikk ble bygget hos Norild
AS og installert ved Coop Mega på
Tøyen i Oslo i november 2002. Dr.ing. Hans T. Haukås
var kuldeteknisk konsulent og prosjekterte installasjonen. Anlegget
ble bygget i en container som fungerte som maskinrom. Norild
mottok i 2003 den nasjonale miljøprisen ”Glassbjørnen”
for dette arbeidet.
Deler av anlegget er fortsatt i drift, men topptrinnene med ammoniakk
som kuldemedium er erstattet av aggregater med HFK som kuldemedium.
Årsaken til dette var manglende tilgang av servicepersonell
med erfaring fra bruk av ammoniakk. Etter denne installasjonen
er det installert flere hundre tilsvarende kaskadeanlegg i dagligvarebutikker
med CO2 og HFK som kuldemedier.
Hensikten med prototypanlegget var å unngå bruk av
syntetiske kuldemedier som HFK. Erstatter man ammoniakk med CO2
som kuldemedium på topptrinnet istedenfor HFK, kan man
forenkle anlegget samt unngå kaskadeløsning selv
om man får høye trykk på topptrinnet sommerstid.
Flere produsenter i Europa bygger nå 2-trinns anlegg med
direkte fordampning av CO2 i varmevekslerne til både kjøle-
og fryseutstyret. Vi har dessverre ingen tilsvarende produsenter
i Norge. De første aggregatene ble bygget etter europeisk
standard uten varmegjenvinning. I store deler av Europa har det
ikke vært vanlig at en utstyrer kuldeanlegg for butikk
med gjenvinning selv om de klimatiske forholdene skulle tilsi
dette.
I Norge er varmegjenvinning fra kuldeanleggene en standard.
Det ble i 2008 og 2009 installert en del kuldeanlegg til dagligvarebutikker
i Norge med kun CO2 som kuldemedium og transkritisk drift. Kuldeteknisk
fungerte de fleste tilfredsstillende, men nesten alle, med noen
få unntak, hadde problem med god gjenvinning av varme fra
anleggene. Årsaken var manglende forståelse for transkritisk
drift blant de som produserte aggregatene og de som hadde ansvaret
for gjenvinningsløsningen.
Alle dagligvarekjedene i Norge erfarte de samme problemene. Anleggene
avga mindre enn halvdelen av den varmemengden som var tilgjengelig.
Disse dårlige erfaringene medførte at mange i dagligvarebransjen
mistet troen på CO2 som kuldemedium og stanset installasjoner
med dette kuldemediet i topptrinnet.
Siv.ing. Knut Bakken, som hadde arbeidet med CO2 som kuldemedium
siden 1993, engasjerte seg i problemet og viste at varmegjenvinning
ved transkritisk drift av kuldeanlegg med CO2 må løses
på andre måter enn de en tidligere har benyttet på
tradisjonelle anlegg.
Bakken har utviklet en løsning som medfører at
all tilgjengelig varme som skal avgis fra kuldeanlegget blir
gjenvunnet på en enkel og optimal måte samtidig som
man får redusert gangtiden på kuldeanleggene under
gjenvinning. Via sitt rådgivningsselskap, Knut Bakken Consulting
AS, har Bakken prosjektert mange nye butikker for kooperasjonen
med den nye løsningen.
Produktet har fått navnet: ”Transcritical CO2-H(eat)
R(ecovery) System”.
Systemløsningen tilhører Knut Bakken Consulting
AS, et KBC-produkt. Selskapet har alle immaterielle rettigheter,
herunder opphavsretten til produktet og alle eiendeler i tilknytning
til denne, så som beskrivelser, tegninger og annen dokumentasjon
samt ”know how”.
Produktet kan benyttes etter skriftlig avtale med siv.ing. Knut
Bakken.
Norsk dagligvarehandel ligger langt fremme når det gjelder
å ta vare på overskuddsvarme fra kuldeanleggene.
Norsk Industri har mye å lære av dagligvarehandelen
på dette området. På mange større industrianlegg
er det store ubenyttede muligheter til å gjenvinne overskuddsvarme.
Gjenbruk av karbondioksid
CO2
Fra flere større industribedrifter, f.eks. kunstgjødselindustrien
er CO2 et overskuddsprodukt som slippes ut i atmosfæren.
Produsenten må da betale CO2-avgift for utslippene. Det
er i mange tilfeller fullt mulig å ta vare på CO2
gassen hvis en kan finne anvendelse for gassen. Generelt gjelder
at den siste og dårligste muligheten er å slippe
CO2 ut i atmosfæren.
Bruk av CO2 i åpne kuldeanlegg
Frossenvareindustrien kan være en potensiell bruker av
CO2 gass. CO2 egner seg godt til direkte innfrysing av matvarer.
Denne metoden har vært benyttet i mange år. Innfrysningsenheten
blir da en del av produksjonslinjen. Produktet føres på
bånd gjennom en rettlinjet eller spiralformet fryser hvor
det blir sluppet CO2 gass direkte på produktet. Dette er
en meget effektiv innfrysningsmetode. Men det betinger at CO2
gassen er billig nok.
Et annet bruksområde er åpne CO2 anlegg i termotransport
enten det er med kjølte eller frosne produkter. I termotransport
er denne metoden å foretrekke. Man slipper støyende
dieselaggregater samtidig som en greier å holde jevn temperatur
i varene. I en periode ble det bygget flere termovogner for åpne
CO2 anlegg. Men igjen er dette et prisspørsmål.
Transportbransjen melder nå at det er ikke lenger lønnsomt
å benytte CO2 i åpne anlegg. Det blir billigere å
bygge lukkede kuldeaggregater hvor en bruker HFK-gass som kuldemedium.
En annen begrensende faktor er mangel på fyllestasjoner
for CO2.
I de tilfeller som er nevnt her, er det prisen på CO2 som
er den begrensende faktor. Dette burde være et område
hvor miljømyndighetene kunne gripe inn for å fremme
gjenbruk av CO2. Når det går an å avgiftsbelegge
utslipp av CO2, burde det også kunne gis tilskudd for gjenbruk.
Det er forferdelig å tenke på når man vet at
CO2 erstattes med HFK-gasser som har en drivhuseffekt som er
flere tusen ganger høyere enn CO2. På dårligere
veier kan det lett oppstå lekkasjer på et lukket
kuldeaggregat.
FORUM FOR KULDEBRUKERE
P.b. 5250 Majorstuen, 0303 Oslo Telefon: 23 08 81 57
Faglig ansvarlig: Alf M. Kristensen - Tlf.: 69 39 79 71 - Mobil:
920 34 013 - e-mail:hms.magnus@c2i.net
Hjemmeside: www.foku.org |